Driftalong

Velkommen til Driftalong!


Vi, drivere av og i dette prosjektet, presenterer her et forsøk på;
å stå
å gå
å være
å drive
i alt vi mennesker er, har vært og fortsatt kommer til å være – vi ønsker å bli bedre på å bare være – ikke planlegge, ikke forvente, men heller lytte til seg selv. Å være med hele sitt jeg og gjerne sammen.


Vi, driverne av og i dette prosjektet, vil invitere til dette sakte flytende nærværende. Å møte det, selv om det også er seigt eller tungt. Men forsøke å se på det som noe godt som kan brukes om igjen – en form for personlig beredskap man alltid bærer med seg – ikke som en bør, men som en pandoras gave.


Vi, drivere av og i dette prosjektet, har her og fortsetter – her og der – å dele våre forsøk på driftalong. – noen ganger er det en tekst, noen ganger en stemning. Kanskje et bilde, en oppskrift, en sang eller et brev, eller noe som resonnerer i oss som vi vil by på i håp om at det resonnerer hos andre. Kanskje kan våre drifalonger vekke en fornemmelse hos deg, om noe kroppen din kan, men du gjentatte ganger glemmer å gjøre ofte nok?


Vi inviterer til å driftalong her på vår nettside også – og håper du vil være med både her og der!

Å gå


Å gå.
Hvorfor går vi?
Som fremkomstmiddel?
For millioner av år siden , før vi ble homo sapiens så krabbet vi. Mest sannsynlig.
På et eller annet tidspunkt så reiste vi oss og begynte å gå.
Vi var vandrere. Jaktere og sankere. Vi gikk. Over store områder til forskjellige årstider. Fulgte maten og varmen eller kulden.
Så fant vi ut at det var lurt å lage maten selv.
Vi stoppet opp.
Sluttet å vandre.
Ble værende på samme sted. Vi ble jordbrukere. Vi ble bønder. Blant annet.


Så lagde vi byer. Bygget. Det ble veier og man knyttet sammen flere mennesker, som egentlig ikke hadde noe med hverandre å gjøre.
Et samfunn. Hvis man er 100 – 150 mennesker så har man oversikt, samarbeid, lojalitet.
Mer en dette så må man styres. Lage regler.


Vandrer vi i byen på samme måte som i skogen?
Teit spørsmål kanskje.
I ”vår tid” har vi muligheten for å vandre. Målløst. Eller?
Er dette en luksus?
Benytter vi oss av denne muligheten av å bare drive? Flyte?
Å gå seg bort.


Jeg tenker ofte bedre når jeg går, og etter at jeg har gått.
Før jeg har gått, tenker jeg ofte på at jeg kanskje skulle gått.
Eller burde.
Jeg leste et sted at man ikke skal bruke ordet burde. Det tilfører en følelse av noe negativt.
Man skal si jeg vil, jeg skal, jeg kan.
Ikke jeg burde.
Ofte føler jeg at jeg burde. Det er for meg det vanskeligste å snu.
Tanken. På å burde.
Å finne en frihet og et klart valg om å skulle eller ville eller kunne.


Men fortsatt sliter jeg med lønnsomhet.
At vi må være driftige. Effektive målstyrt. Sikre oss for fremtiden. Slutte å vandre.
Hva hvis vi:
ikke har nok mat,
Ikke har nok varme,
Ikke har sikret oss mot farlige ting


Hva hvis vi,
i det sekundet vi stoppet opp og sluttet å vandre-
egentlig sluttet å leve?
Da begynte redselen å overvinne oss?
Ikke redselen for alt vi trengte å sikre oss mot, som kanskje drev oss til å stoppe i utgangspunktet,
men redselen for å bare være her og nå.
Stole på at dette er nok.


Å stoppe opp.
Tenke seg om.
Gå i seg selv.
Å gå i seg selv... gå.
Gå inni rundt inni seg selv. Inni alle irrganger, blodomløp, hjernebaner, fettvev, celler, muskelmasse.
Hvor er det porøst?
Hvor er det tett?
Er det tett?


Jeg husker at da jeg var yngre så ville Mamma at jeg skulle lære å løpe orientering.
Jeg hatet det.
jeg ville ikke.
Så når det var O-løp, pleide hun å stå gjemt litt inne i skogen og vente og så hjelpe meg gjennom løypa.
Lese kart og kompass. Orientere meg i skogen.
Husker ikke så mye av det.
Mye senere skjønte jeg meg på å orientere meg etter sola.
Det liker jeg bedre.
Se meg rundt.
Lese omgivelsene. Man må jo det i orientering og. Men det involverer å konkurrere.
Å gjøre det fort liksom. Innen en viss tid.
Jeg hater å konkurrere.
Jeg liker ikke å løpe heller.
Det går for fort. Alt humper.
Man bruker alle kreftene på å konsentrere seg om løpingen.
Jeg får ikke sett meg om. Ta inn omgivelsene. Lese tegnene.


Navigasjon.
Jeg leste et sted at inuittene i Alaska mister tegnene i naturen som de har navigert etter i mange hundre år på grunn av klimaendringer.
At det de kan ikke kan brukes mer.
Kunnskapen deres er ikke verd noe mer.
Nå kommer det ny kunnskap.
Vi må lære nye tegn.
Navigere på nye måter.


I går sa de på nyhetene at når menneskene nå bruker verden på en annen måte pga corona så får dyrene mer ro. Sikkert plantene også.
Det er bedre luft.
Mindre støy.
Det er jo ikke så rart. Men det er godt.
Skulle ønske det ble sånn.


Å drive
Jeg liker å gå i byer.
Men jeg er litt redd for å gå meg vill.
Jeg lurer på hvorfor?
Eller,
Jeg vet at det har med kontroll å gjøre.
At jeg er redd for å ikke ha kontroll. henger kanskje litt igjen fra da jeg var ung og kvinne i feks New York, da skulle man ikke gå alene, ikke se ut som en turist heller, med kart


når jeg går i store ukjente byer liker jeg å ha med kart, i veska eller på mobil
men mest liker jeg å orienterer meg etter sola
prøver å kjenne etter hvor ca jeg er i forhold til noe annet - stranda feks. eller der jeg bor
men jeg kan ikke huske at jeg noen gang har latt meg drive
Å la seg drive med, drive med
Ikke bestemme eller vite
Bare være
Slippe seg løs
Det er så mye lettere å holde fast
Ved noe
At noe er bestemt
Lage struktur
Holde seg til avtalen
Det er tid involvert
Forflyttning


To drift. Heter det på engelsk.
Ikke bestemme seg på forhånd.
Ikke være passiv, men være aktivt drivende. Omstreifende.
Være nærværende, åpen, klar. Men ikke styrt av noe bestemt på forhånd.
Dette er vanskelig.
Særlig når man legger inn et ”burde”
da blir det ofte et mål
noe man skal gjennomføre
det knyttes ofte til mosjon – at man skal gjøre noe - bevege seg
Bruke kroppen
Være ute
At det er nyttig, på en eller annen måte.
Det må være et i- landsproblem.
At jeg tenker sånn. Om å gå. At det må være til nytte.
At jeg må forbrenne kalorier. Gå 10 000 skritt hver dag!
Målbar gåing.
Jeg prøver å jobbe med den tanken.
Jeg tenker at jeg heller vil tenke at jeg liker å gå
At den tiden det tar meg å gå er tiden det tar å gå
At tiden på en eller annen måte må ha en annen tid i seg
At den ikke kan styre
Eller være førende.
Å gå mer som tilstand
At man er i sin gåing
Som å lese
Eller strikke
Eller kanskje tegne
Som meditativ ide
Gåing
”Hva liker du å gjøre?”
jeg liker å gå, - Jeg driver med gåing


nå driver jeg med kunst.
at det med å gå skal også være noe med kunst.
eller så prøver jeg det i allefall
eller
at det jeg vil er å dele litt av meg selv som kan gi andre noe som de gjenkjenner og som kanskje gir dem lyst til feks. å gå
eller
lage kunst
eller bare være
uten burde
sånn som jeg prøver
å gi meg selv friheten i å ta tilbake meg selv, være i hvordan jeg vil være i hvordan jeg har det akkurat nå


egentlig skammer jeg meg litt, tenker jeg
at det jeg driver med er helt uten verdi
folk har det helt forferdelig i store deler av verdenen
og jeg
jeg vil være i fred, gå litt, drive litt på


jeg griper til noen andre
før meg
som også har vært opptatt av noe liknende
Guy Debord.
han var med på å starte Situasionisme International
han skapte Dérive
to drift
han gjør det mulig
eller
han gir meg en følelse av at dette er litt mer en bare navlebeskuende hvite problemer i et i-land i nord
at det er forsvarlig å tenke som meg
eller legitimerer dette
ta tilbake blikket, drive i byen, ta inn omgivelsene
motarbeid kapitalismen og byenes evne til å gjøre deg ensom og konsumerende
motarbeid byenes evne til å påtvinge deg individets trang til å se og bli sett
til å kjøpe deg en identitet
til å gi deg en følelse av at du burde


hvor er det lommer
pust
kreativitet
og lyst
i byen?


revolusjon
han snakker om det, Debord
opprør
ta til motmæle
stå i mot
stå - eller gå da
i protest
jeg vil ikke være med i strømmen
som er vanskelig å komme ut av
jeg vil ikke slukes
jeg vil skru noe av, eller dempe, bestemme meg for å snu oppmerksomheten
velge å vende meg mot noe annet
som jeg må velge, hver dag
jeg vil drive
kanskje; oppmerksom tilstedeværelse eller bevegelig nærvær
eller noe sånt.


debord mente også at kunst ikke måtte bli konsum eller kapitalstyrt, at det ikke skulle være der for å bli sett på, at feks. dadaistene(som kom før ham) ikke egentlig endret noe annet enn kunsten, at kunsten mistet sin verdi om den fikk en prislapp på seg
Kunsten måtte ha revolusjonen i seg.
gjøre en forskjell
skape endring
ikke være pen og pyntelig


her mister jeg grepet
jeg blir litt svett
revolusjon?
heftig
hvordan gjør man det?


jeg må ta en pause
kanskje litt kaffe


vet ikke om jeg klarer å skape revolusjon i kunsten
jeg føler meg liten
sårbar
jeg vet ikke helt
sikkert masse annet jeg burde gjøre en å sette i gang noe så stort


kan man lage en liten revolusjon?

Å rydde


feng shui
en gammel kinesisk kunstform
arkitektonisk, atmosfærisk og omgivelses orientert nærvær
balanse i omgivelsene
jing og yang
hva skjer i meg i møte med det som er rundt meg
kineserne mener at omgivelsene speiler ditt indre og omvendt
nå er feng shui litt knyttet til sånne damer som rydder og ordner og er et ukeblad
som lever i et ukeblad; se på meg, gjør som jeg, så blir du lykkelig
nå er jeg litt kjip
men det er blitt litt glossy liksom, feng shui
kanskje det er det i Kina og?
jeg tror ikke det
men det føles ofte som at når noe er fra gamle dager så er det bra og alt sånt men det er ikke helt på alvor. det er noe som funka da, og de som levde da vet jo ikke det vi vet og det er mye bedre nå, eller vi kan mere og det har vært fremgang og vi er kommet lengre
eller noe sånt
vi tar det vi vil og bruker det som vi vil helt ute av kontekst
kjøper oss plass forrerst der alt er først, best og glitrende
eller noe sånt
vi har ikke tid til å sette oss inn i det - ordentlig
vi rasker med oss det viktigste
og da mister det det som egentlig er der, det som tar tid, det nærværende, flytende følelsen av omgivelsene


Jeg må rydde litt
for å ha det godt i et rom må det være god orden, flyt
rydde er også å en mulighet
en tankeprosess
endring
erkjenne hva rotet er og gjør med meg
hvorfor vender det tilbake?
når jeg rydder finner jeg deler av meg selv som jeg må forholde meg til
områder i mitt liv som blir rotete
ofte de samme områdene inni og utenfor
jeg møter humpene i veien
konfronterer i meg selv det som til stadighet blir rotete, uoversiktlig og som hindrer flyt
det er det feng shui handler om - flyt
skape flyt
energien skal flyte fritt uten hindringer eller rot


flytende vind som sveiper gjennom
hvor stopper den opp eller møter motstand
rydde litt der det stopper
endre mønstrene som gjør at dette tilbakevendende rotet får en bedre flyt
de samme stedene roter seg til
gjentagelser
tilbakevendende
at jeg får en ny sjanse til å rydde om og om igjen
å kvitte meg med en byll


for så en dag så blir det ikke like rotete de samme stedene lenger
det er fortsatt rot men det er mindre og raskere å rydde der
rotet har fått struktur
fast plass
mindre og mindre av det
noe har sluppet
så noe annet får bedre plass


jeg har en hang mot dette flyt perspektivet
at energien skal flyte
drive
to drift

Selvberging


selvberging
det er liksom en greie nå
greie seg selv
plante grønnsaker, poteter, urter
vi har høner feks.
det er veldig hyggelig med høner må jeg si, mye hyggeligere enn jeg var forberedt på
jeg tenkte nok mest sånn hyggelig, gårdsromantik
men det er noe helt basalt ved det å ha høner
det er sirkulært
de får matrester av oss (og fór)
vi får egg
de bæsjer næring til oss som vi bruker i hagen
vi spiser poteter og grønnsaker med deres næring i, som de igjen får restene av
bærekraftig økosystem i praksis rett i hagen


men det aller beste er å hente varme egg
det er en helt spesiell følelse
den varmen er helt egen, ikke som når det er kokt.
helt annerledes,
det er naturlig energi
som en varm hånd
man blir rett og slett helt salig
og dypt takknemlig
ærbødig


samme følelse får jeg når jeg hogger ved
det er ganske nylig at jeg lærte meg det
jeg vet at jeg prøvde litt når jeg var yngre
Vi hugget ved på hytta, men det var ikke med i min væren da
det var først nå som voksen, når jeg så sønnene mine lære det at jeg tenke
søren heller - dette må jeg jo greie jeg og, jeg kan ikke gjøre meg avhengig av andre for å kunne fyre i peisen, som jeg elsker -
jeg må bidra
gjøre min del
familien til mannen min har vært selvberget med ved
ganske imponerende egentlig
Svigerfar har i alle år felt trær og hugget ved
mannen min er blitt helt lik
elsker å starte motorsagen
har en intensjon om å være selvberget med ved, selv om vi må kjøpe vår mest,
tiden strekker ikke til, ennå
men
vi har hoggestabbe og øks på gårdsplassen hele året
i Oslo


så jeg gikk ut en dag, alene
tok opp øksa og prøvde
utrolig mye lettere enn man skulle tro, når veden er tørr vel og merke
men
konseptet hel ved fikk en ny dimensjon
jeg skjønte greia
hvordan person, øks og ved har et samspill, en tilstedeværelse sammen
en slags dialog
og at veden er noe
ikke helt levende, men ikke dødt heller
den besvarer noe i meg og øksa liksom
og hvis jeg ikke treffer riktig smetter den unna
det krever nærværende konsentrert fokus
det går ikke å skynde seg, da blir man bare utslitt
rytmisk nærvær
her og nå


samt blir man takknemlig for at det finnes trær og at man kan få varme fra dem

Å lese


Å lese


Mor (49 år): hvis du skulle lese et annet sted enn hjemme hvor ville du lest da?


Sønn (11 år): mener du i det offentlige rom?


Mor: ja


Sønn: på et bibliotek


Mori: ja… det skjønner jeg. men nå er jo ikke det mulig…? er det et annet sted?


Sønn: jeg liker ikke å lese ute


Mor: nei … skjønner det… men hvis du måtte?


stille


Sønn: kanskje i slottsparken.


Mor: Å… jøss… ja… kult.


stille


Mor: … men hvor da i slottsparken…?


Sønn: der ved den dammen og hvor de endene er under det treet… der …


Mor: å ja! ja der… der er det fint. ….


liten pause


- skal vi prøve å gjøre det? asså dra dit i dag og prøve å lese? teste om det er ok å lese ute… i det offentlige rom…?


Sønn: kanskje


Mor:.... - Kanskje?!


Sønn: jeg vet ikke helt jeg… jeg liker å lese her hjemme egentlig helst. jeg skjønner ikke helt hva du mener. du er så rar, Mamma


Mor: ja (ler) jeg skjønner at du syns det…. jeg liker av og til å lese i det offentlige rom assa på cafe eller i en park eller no..… så ville bare invitere deg til å prøve det, men det er helt greit… jeg liker jo veldig godt å lese i senga da, så jeg skjønner at du helst vil lese hjemme.


Sønn: ja lese i senga er jo helt klart best! der er det mykt og med puter og sånn….

Lost and found:


jeg begynte en dag å legge merke til ting
votter, hansker, luer
etterhvert litt forskjellige ting
saker noen hadde mistet eller glemt her og der ute i byen
menneskenes tapte eiendeler
også tenkte jeg på ordene “lost and found”
engelsk for glemmekasse,
det er egentlig en finere beskrivelse av noe glemt eller mistet
det er noe håpefullt i det
at det kanskje blir funnet igjen
og så tenkte jeg at jeg på en måte fant det igjen litt da jeg tok bildet av det
foreviget denne glemte eller mistede tingen
jeg rører dem ikke
bare låser dem i øyeblikket akkurat sånn som de er der de ligger når jeg kommer forbi


jeg kan også kjenne på den lille sårheten som jeg får når jeg har mistet noe
at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne å lete
at jeg ikke aner hvor den er
den følelsen dukker opp og konfronterer meg
at jeg av og til er litt distre, for rask, tenker på for mye på en gang, er stressa, sur eller forsinket
det er jo da jeg mister noe
så det kjennes litt godt å ære den tingen som er mistet
at vi alle mister noe av og til
og at det er mange av oss som forsøker å hjelpe til med at den skal bli funnet


når jeg begynte å legge merke til disse tingene ble min måte å gå i byen på mere bevisst og nærværende,
jeg så detaljer,
la merke til andre ting en ellers
begynte å tenke over hvor mye mister vi alle i Oslo by?


jeg begynner også å tenke på vanskelige ting
baksiden
at jeg burde noe mer, bruke meg selv til noe annet
være en som bidrar mer
jeg tenker på alle som sitter i flyktningeleirer, særlig i Moria
hvor maktesløst, fortvilende og håpløst
at de er helt i limbo
lost and found
forvist til glemmekassa


heldigvis er det mange fler som tenker som meg
mange jobber utrolig hard for at dette skal synes!
at noe må gjøres
at det hjelper å mase
å demonstrere
å bruke sin rett til å si ifra
og på grunn av alt det arbeidet disse gjør så er det blusset opp et lite håp, i disse dager, for mange av de mest sårbare barna
Europa har brettet opp armene og tar et grep
forhåpentligvis gjør Norge det og.


jeg gjør mitt, på min måte
jeg står ikke først, men jeg er med
jo mer oppmerksom jeg blir mot noe, jo mer gir jeg det plass
at det jeg velger hver dag litt gjør noe med meg
det kan ta tid
men jeg øver meg
og jeg har begynt å demonstrere!

Tegne streker: Bølgende landskap, en arbeidsbesrkivelse


Finn en god penn, som ligger godt i hånden din slik at du kan tegne og bruke hånden ergonomisk. Jeg bruker en Pilot Fineliner tegnepenn som er laget i Japan. Pennen lager en jevn og skarp linje med forfalkningssikkert pigmentbasert blekk. Metallforsterket spiss gjør at jeg får mer kontroll og nøyaktighet, samt skaper en lenger varende spiss. Siden blekket er hurtigtørkende, fungerer pennen godt for meg som er venstrehendt. Jeg drar ofte hånden over det jeg har tegnet, da jeg har det med å tegne i samme retning som jeg skriver. Pennen er egnet for profesjonelt og personlig bruk, så det er en god penn for det arbeidet jeg gjør.
Du må ikke bruke den samme pennen som meg, men jeg legger en link til hvor man kan få kjøpt den nederst på siden, i tilfelle du ønsker å bruke det samme utstyret som jeg bruker.
Jeg tegner på A3 ark, i en tegnebok fra KEM. Papiret er tungt og god absorberings evne, slik at strekene blir presise. Papiret har en fin litt ru overflate, som gir en god tekstur for hånden å flyte over mens den tegner.
Finn et punkt du ønsker å begynne. Jeg pleier ikke å tenke noe særlig før jeg begynner, men heller la pennen føre meg og se hva det blir til. Strekene og pennen har en tydelig vilje, og om man er lydhør og observant kan man merke seg hvor blekket vil bevege seg.
Tegn strekene, side om side. Nært, men la det være litt luft mellom hver strek. Jeg tegner strekene fra topp til bunn, i en bevegelse. Jeg lar strekene være ca like lange, men øke eller minke sakte i lengde slik at det er bevegelse i helheten, når man ser rekken av streker sammen. Lag flere rekker med streker som interagerer med hverandre, og kjenn etter hvor pennen vil gå.
Dette er et konsentrasjonsarbeid, nesten en form for zen arbeid. Det kan føles tungt, selv om arbeidet i seg selv er svært enkelt. Det er ikke tungt for kroppen eller fysikken, men likevel krevende.
Etter en lang stund er det fint å ta litt avstand fra bildet. Helheten vil da bli tydelig, og samspillet mellom alle strekene vil tegne seg. Når jeg tar avstand til mine bilder seg jeg ikke mange streker, men heller et bølgende landskap som kan fortsette evig, om jeg bare har ro nok til å arbeide lenge.
Hva ser du i ditt bilde? Hva har samspillet mellom ditt indre og din penn komponert?


Tid


Jeg våkner av meg selv, søndag morgen. Allerede i det jeg åpner øynene, eller nesten før jeg åpner øyne, vet jeg at alarmen min ikke har ringt og at jeg har forsovet meg. Klokka er 11.21. Jeg hadde satt alarmen på 10.09. Ikke fordi jeg skulle noe spesielt, men fordi jeg lever med en dominerende følelse av å alltid ha for liten tid. Tiden springer alltid fra meg. Den kommer ikke - den bare går.
Jeg har det bedre når jeg står opp tidlig, når jeg kommer i gang. Men jeg gjør det aldri. Jeg står kun opp tidlig når jeg skal noe, ha møter klokken 09.00, på jobb til 08.00, til og med da jeg jobbet på kaffebar og begynte på jobb kl 06.00 - det er aldri noe problem å stå opp når jeg skal noe. Jeg våkner i det jeg går fra vann- til loddrett posisjon. Men når jeg står opp tidlig fordi jeg skal noe, da får jeg ikke den fritiden til å bare være - sitte i fred og kjenne at tiden er min. Å stå opp tidlig for å kunne ta det med ro - for å kunne slappe av. Når møtet er ferdig har klokken blitt mye og jeg har ikke fått gjort noe av ‘mitt’. Jeg er en livsnyter med kronisk mark i rævva.


Jeg skjønner ikke hva jeg skal rekke.


Jeg står opp, går ned. Vurderer om jeg skal spise frokost eller jobbe litt. Kanskje klippe gresset. Sette meg å skrive. Hvordan får jeg brukt den ‘lille’ tiden jeg nå har på best mulig måte. Mest mulig effektivt. Jeg kan ikke ta igjen den tapte tiden, så det er kanskje ingen vits. Jeg satte to brøddeiger kvelden før. Natta før - la meg 02.00, fordi jeg tenkte det var lurt å få satt de brøddeigene slik at de fikk stå over natta. Nå må de bakes ut. Det tar jo også tid - tid jeg ikke har. Men hvorfor jeg ikke har den - det vet jeg ikke. Jeg skjønner ikke hva jeg skal rekke. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke har tid.
Jeg lager meg to knekkebrød og litt kaffe. Det er sol ute og jeg tar med meg kokeboka Kokkelære for å lese om brødbaking mens jeg spiser frokost ute. Jeg blar i boka uten å lese noe, for jeg har ikke ro til å faktisk lese.
Naboen er ute i hagen. Når han skal inn og ser bort på meg - vi får øyenkontakt og han vinker. Og jeg vinker - jeg vinker av hele mitt hjerte. Som et barn. Jeg blir så glad av denne utvekslingen - av dette møtet. Det rører noe dypt i meg - jeg vet ikke hva eller hvorfor. Naboen er en eldre mann, som hjelper til og vanner plantene i hagen min når jeg er borte. Jeg har aldri spurt han om det, men kjøkkenhagen min overlever selv de tørreste perioder, selv når jeg er borte. Han følger med om det kommer biler på rare tider, eller om vi har reist fra huset uten å lukke vinduene i andre etasje. Da klaterer han opp på stigen på utsiden av huset og kiler vinduet igjen. 2. etg er minst 7-10 meter over bakken. Det er et stort hus. innsatsen hans er ekstrem. Naboene synes det er veldig hyggelig at vi flyttet inn - det gleder dem når de ser lys i vinduene på kvelden.


Naboen går inn og jeg er glad.


Jeg går inn og begynner å bake ut brødene. Jeg går inn i oppgaven - utvikler til og med den ene oppskriften. Bestemmer meg for å lage et urtebrød isteden for et vanlig brød. Lager utresmør, bruker urtene jeg har kjøpt på butikken og plantet ut i større potter. Jeg gjør dette hvert år, i håp om å få store, sterke urteplanter som tåler og produserer mye. om jeg måtte velge en type plante, og ikke fikk lov til å bruke noen andre planter, hadde jeg valgt urter. De representerer noe eget.
Det ene brødet velver jeg over i jerngryta og setter det inn i ovnen. Det andre får ligge med inn-velvet urtesmør og etterheve på benken. Jeg går opp på kontoret og skriver.
Klokken er 13.52.

Thought


I slip into thought
indulge in thought
and observe my surroundings.


I feel distant not part of but secluded from it all.


And I wonder if they feel the same way,
Or if they feel connected to each other
And everyone and everything and it all


Like a tightly woven rug


Moving swiftly, delicately together
a/the motion of togetherness
Connectedness. I wonder, how does it feel?


Like dominoes, they stand together
Fall together. Understanding and seeing each other
twin spirits with everyone, and everything
and it all


And I wonder if they feel alive


Or are the all observers
watching, eying their surroundings
All of us, single bystanders to a possible all inclusive unity?


All is love
But its not


I drown in thought
Saturated by thought
Jet come to no conclusion
/Jet find no answers


And I wonder if what I feel is right
Oh I wonder if they feel the same way
Oh I wonder if they feel alive

Urtehagen


Planteoversikt , vår 2020


Frø i jorden:
Agurk — Cucumis sativus
Agurkurt - ‘hvitblomstrende’ — Borago officinalis
Basilikum — Italiano Calssico
Bladbeta — Beta Vulgaris L
Erteblomst — Lathyrus odoratus L.
Fennikel - ‘Finale’ — Foeniculum culgare
Grønnkål - ‘Half Tall’ — Brassica Oleracea
Gulrot - ‘Regnbuegulrot’ — Daucus carota
Hodesalat - ‘Matilda’ — Lactuca sativa
Isbergsalat — Lactuca Sativa L
Kålrabi - ‘Delikatesse White’ — Brassica oleracea Gongylodes
Lavendel — Lavandula angustifolia
Mai Nepe — Brassica rapa L.
Pastinakk - ‘Albino ‘ F1 — Pastinaca sativa
Persillerot - ‘Halblange’ — Petroselinum Crispum
Polkabete - ‘Chioggia’ — Beta Vulgaris
Prydbønne - ‘Lady Di’ — Phaseolus coccineus
Ringblomst — Calendua Officinalis
Rosenkål - ‘Masterline’ F1 — Brassica Oleracea
Rødbete — Beta vulgaris L.
Rød Solhat — Echinacea purpurea
Savoykål — Brassica Oleracea L
Solsikke - ‘Evening Sun’ — Helianthus annuus
Solsikke — Uniflorus Giganteus
Sommergulrot - ‘Berlicum 2’ — daucus carota L
Spinat — Spinacia oleracea L.
Squash - ‘Eight Ball ‘ F1 — Cucuribata pepo
Storblomkarse —Tropaeolum majus
Sukkererter


Knoller rett i jorden:
Poteter
Jordskokk


Plante ut— butikkkjøpte planter:
Basilikum - coop - änglamark
Bladpersille - coop - änglamark
Oregano - coop - änglamark
Rosmarin - coop - änglamark
Salvie - coop - änglamark
Timian - coop - änglamark

Into Within


I drench my garden
in holy water
that way it grows.
My garden consists of
only basil -


Grows in my corner,
into my womb
grows in my corner,
into my womb.


Antler fra plata 'Bonbons'

Meditation Tape: The New Beat


Your head is heavy
Your scalp, is heavy
Your hair hangs long,
and is heavy
Your face, your eyes, brows
are heavy
Your nose, lips, tongue - heavy
Your cheeks, your chin, your jaw is heavy.! Your neck - heavy.
Your shoulders are heavy.
Your arms are long,
and heavy.
Your hands, palms are heavy.
Your fingers - heavy.
Your chest is heavy
Your breasts- heavy.
Your heart is heavy.
Your lungs, heavy
Your stomach is heavy
Your back lies flat,
and is heavy
Your pelvis is heavy,
Your but cheeks
heavy
Your thighs - are heavy
Your knees are heavy
Your shins, calves, are heavy
Your ankles are heavy
The soles of your feet are heavy
Your toes are loose

Propan fra plata 'Trending'

Tur med hund


Om jeg har dårlig tid før og etter jeg går tur, så går jeg fort, forhastet. Koser meg ikke. Gjør det fordi jeg har bestemt det. Fordi å bevege seg er lurt. Jeg balanserer over bakken - sitter bak øynene mine, oppi hodet, observerer.
Jeg går for å komme meg tilbake. Kommer hjem med høye skuldre, anspent kropp, men kan tikke av boksen : GÅTT TUR.


Om jeg har dårlig tid før og etter jeg går tur med hunden, er turene som lommer - lommer uten stress. Jeg kan stresse før, med å finne tid til turen. Jeg kan stresse med å måtte rekke noe etter turen. Men på selve turen, finns det ikke stress.
Hunden er i det - i turen. Hun er turen, gjør turen til turen for seg selv. Hun er i sin egen tid, i terrenget, på bakkeplan. Hun sanser turen, og drømmer om den når hun kommer hjem.

Walk


I go for a walk
And
as I walk
for every step I take
My thoughts slip from my mind,
like crumbs
And get lost on the path behind.
When I return
my mind
is rinsed
- clearer than it was

Hva er Driftalong?


Driftalong: Satt sammen av ordene drift og salong og betydningen av to drift along. Vi, drivere av og i dette prosjektet, har de siste 5 ukene fokusert på det "å drive" – å være, tilstede i seg selv, lytte, kjenne med hele sitt jeg – ikke på en spirituell, flagrete-kles måte, men på en bakkekontakt, svært menneskelig måte. Det har handlet om nærvære til seg selv og andre, til sine omgivelser og sitt indre. Om å ikke jage, men å falle til ro og koble seg på den evige driften vi tross alt er del av – tidens driv. Det har vært med ingen mål for øyet annet enn å sette i gang en prosess. I løpet av ukene har vi drevet – og av erfaringene våre, produsert noe materiale, – litt tekst, litt lyd, noen bilder, noen filmer…
Disse kan kanskje fungere som inspirasjon eller en nøkkel for noen til å gå inn i det ikke-materialistiske, å falle til ro i seg selv. Kanskje vil noen av våre erfaringer få det til å klø i fingrene etter å gjøre det samme som oss? Eller kanskje man finner på noe helt annet i Driftalongens ånd?



Vi har tatt i bruk kunnskap, filosofi og andres inspirerende forarbeid:


Dérive from Guy Debord; It is an unplanned journey through a landscape, usually urban, in which participants drop their everyday relations and "let themselves be drawn by the attractions of the terrain and the encounters they find there". The dérive's goals include studying the terrain of the city (psychogeography) and emotional disorientation, both of which lead to the potential creation of Situations.


Fra Wikipedia: Dérive



Psychogeography is an exploration of urban environments that emphasizes playfulness and "drifting". It has links to the Letterist and Situationist Internationals, revolutionary groups influenced by Marxist and anarchist theory, as well as by the attitudes and methods of Dadaists and Surrealists. Psychogeography was defined in 1955 by Guy Debord as "the study of the precise laws and specific effects of the geographical environment, consciously organized or not, on the emotions and behavior of individuals. It has also been defined as "a total dissolution of boundaries between art and life". Another definition is "a whole toy box full of playful, inventive strategies for exploring cities... just about anything that takes pedestrians off their predictable paths and jolts them into a new awareness of the urban landscape."


Fra Wikipedia: Psychogeography



Salonger var et fenomen av fransk opphav under l'ancien régime. Spesielt fra 1600-tallet til 1700-tallet, kunne en utvalgt del av byens overklasse samles for å «holde salong» (fransk: salon), det vil si konversere om litterære begivenheter eller hva som helst, hjemme i noens bolig. Etter hvert gjaldt dette ikke bare deltakere fra overklassen, det var også anledning for kunstnere til å vise seg frem og på den måten opprette kontakt med mulige personer som kunne støtte dem økonomisk. Salongen var også stedet for de intellektuelle hvor de debatterte politiske emner. Vert for salongen var nesten alltid en kvinne, hun fungerte som moderator og debattleder. Det finnes eksempler på salongdamer som i praksis agerte som politikere.


Fra Wikipedia: Salong (samling)





Hør da Driftalong var å snakket om prosjektet på Rilleslange på Radiorakel